Jeg
stod der med hendene fulle, fulle av
mange ting.
De
lyste og skinte for meg som perler i gyllen ring.
Men
Herren ved hendene rørte, jeg naglegapene så,
og
spredt for min herres føtter alle skattene lå.
Tomme
hender, sa han, tomme hender må den ha
som
skal gjøre min gjerning.
Jeg
stod der med smussige hender, hårde
av livets tak.
og
smittet ble ofte det arbeid jeg gjorde fra dag til dag.
Men
herren ved hendene rørte, se, hans var røde av blod.
Med
undring jeg så at smusset mine hender forlot.
Rene
hender, sa han, rene hender må den ha
som
skal gjøre min gjerning.
Jeg
stod der med rastløse hender,
brennende etter lønn,
dirrende
var de av hastverk, kun sjelden foldet til bønn.
Men
Herren ved hendene rørte, og hans var fulle av fred.
Og
stille og rolig ble hånden som sitret så feberhet.
Stille
hender, sa han, stille hender må den ha
som
skal gjøre min gjerning.
Jeg
stod der med dristige hender, syntes
jeg var så sterk,
kun
for meg selv jeg levde og gjorde mitt eget verk.
Men
Jesus ved hendene rørte, - da falmet min æres krans.
Og
siden jeg eide kun styrke når hånden hvilte i hans.
Dine
hender, sa han, dine hender hvile her, -
for
da gjøres min gjerning.
General Gordon.
