onsdag 25. mai 2016

Iblant kan jeg lengte.

Iblant kan jeg.
Iblant kan jeg lengte til englenes hjem,
Når himlen er skytung og grå.
Når vennene svikter og tvilen er tent
når allting på tverke vil gå.
Jeg sukker til Gud: La meg dø om du vil,
Løft sjelen til høyere grunn.
Da høres en røst så usigelig mild:
Ennu skal du virke en stund.

Når ingen forstår meg, når ensom jeg går
Forbitret og såret i sinn.
Når først foran lukkede dører jeg står
Og ingen vil lukke meg inn.
Da lyder i sjelen igjen og igjen
Det ord ifra Frelserens munn.
Se jeg er jo med deg, tålmodig min venn.
Ennu skal du virke en stund.

Så får det gå godt eller ille med meg,
Et lys i mitt hjerte er tent.
Jeg ønsker å virke for Gud på min vei
Og dø når min gjerning er endt.
Mitt hjerte er rolig, hans ord er mitt pant,
Mitt eget, mitt dyreste pund,
Som lindret min smerte når tårene rant.

Ennu skal du virke en stund.

Skal du skal jeg?

Til Skrefsrud.

Til Misjonær Lars Skrefsrud i Santalistan.
Av Bj. Bjørnson:

Jeg ærer deg fordi du ble forkastet,
men hørte røsten, og har seier hatt.
Jeg ærer deg fordi du, ennå lastet,
med undre svarer av din tro, din kraft.

Jeg ærer deg fordi du kunne tørste
til åndens gjerning under nød og strid,
Jeg ærer deg fordi du er den første
av Gudbrandsdalens sønner i din tid.

Jeg deler ei din tro, du sterke drømmer;
det skiller ei hvor ånden bærer bud.
Thi alt som stort og edelt om oss strømmer,

det dyrker jeg, fordi jeg dyrker Gud.

fredag 20. mai 2016

Det skal komme en dag.

HVILKEN UNDERFULL DAG!

Det skal komme en dag, da all smerte vil bli glemt,
Ingen tordenskyer mer, ingen tårer der vi ser.
Alt er fred og evig vår, i det land hvor gleden rår –
Hvilken underfull dag det vil bli.

KOR:
Hvilken dag det skal bli når min Jesus jeg får se,
Når for han fot jeg kneler ned, som engang døde i mitt sted.
Når han tar meg ved sin hånd og leder meg til løftets land
Hvilken underfull dag det skal bli.

Slutt er sorg og besvær, ingen byrde bæres der,
Ingen sykdom og nød, ingen skilles skal ved død.
Og for evig skal vi bo hos ham som bygde frelsens bro –
Hvilken underfull dag det vil bli.

For den hellige Gud – hele Lammets kjøpte brud,
Uten lyte og plett i rettferdigheten kledd.
For i glemselens hav deres synder fant sin grav.
Er din synd slettet ut, kjære venn?


(Denne fekk eg i Sunnhordland 4. febr. 1961.)

torsdag 19. mai 2016

Det lysner nå


Det lysner nå, det gryr av dag,
Se nattens skygger flyr med rappe vingeslag.
Se dagen folder ut sitt flagg,
Jesus han kommer snart!

KOR:
Ja, som en stormvinds sus henover skog og vang,
La lyde over jord med tusenstemmig klang.
De ord, det er vårt håp, vår kraft, vår seiersang,
Jesus han kommer snart.

Se, slekt på slekt har vokset opp,
i syndens trelleåk, i lovens lenkebånd.
Nå viker mørket for Guds Ånd.
Jesus han kommer snart.

Fra graven vekkes fler og fler,
Og synd og mørke flyr for sannhets skarpe sverd.
Og lysets sei’r er kommet nær,
Jesus han kommer svart.


Denne sangen stod i Krigsropet 14. nov. 1896. 

onsdag 4. mai 2016

Takk Jesus



Takk –
Takk Jesus at du elskar ein syndar slik som meg.
Takk, takk at du meg stansa og bar meg heim til deg!
No kjenner eg din nåde, no eig eg hjartefred,
Og underfull er gleda du senkjer i meg ned.

Takk for du opna augo på meg som var så blind.
Takk for eg no får skoda mot himlens ljose tind.
Eg ser eg låg i døden, men no eg livet har.
Du, Jesus, er min Frelsar, og Gud min gode Far.

Og takk, ja takk du kjære, at du har bruk for meg.
Eg skal fortelja andre kor godt det er hjå deg.
For alle – alle saman, kan same lukka få,
Dei unge som dei gamle, dei store som dei små.

(Gerda Løland i baoka «Unni» i 1957.
Den går på tonen til: Eg ville gjerne eiga….
Eller til: Mitt skyldbrev er utslettet ….)

tirsdag 3. mai 2016