38. Ut i synd og mørke.

UT I SYND OG MØRKE  (G)

1. Ut i synd og mørke bundet var min sjel,

tenkte ei på Jesus, han som alt gjør vel.

Men da han i nåde løste alle bånd,

kjente jeg en himmelsk glede i min ånd.

       Å, så under bart :/

       I mitt mørke hjerte opprant himlens lys så klart./   Helligåndens rene ild, brenner i mitt bryst./  Og med troens blikk jeg skuer himlens kyst.

2.Når i blant jeg vandrer i den dype dal,

og det da i hjertet finnes sorg og kval.

Roper jeg, o Herre, løs meg i min ånd,

Straks så får jeg kjenne Jesu sterke hånd.

1.Satans makt jeg ofte møter på min ferd,

men i tro jeg svinger Åndens skarpe sverd.

Glad jeg går mot målet, frigjort i min ånd,

ledes dag for dag ved Jesu sterke hånd.

2.Selv om jeg iblant blir trett på reisen her, vet jeg at jeg snart skal se min Jesus kjær.

Fram på himlens vei jeg går med stav i hånd,

og det roper: Abba, Fader, i min ånd. (Å.S.)