29. Hitinntil har Herren hjulpet.

Hitinntil har Herren (Mel:Lov og takk og evig ære; F-dur.)

1.Hitinntil har Herren hjulpet, så jeg synge vil og kan

Vel har trengselsbølger skvulpet- også på min pilgrimsgang.

Sorg og savn i lys og lønn, presset sukk og tårer frem,

Men hva tungt som har meg gjestet, har i tro meg kun befestet.

2.Hitinntil har Herren båret, meg på arm og skulder frem.

Når mitt sinn var sykt og såret, har han leget det igjen.

Surt og søtt avpasset han, så det dagligdags gikk an.

Ofte har han vel meg bøyet, men òg passe tidt opphøyet.

3.Hitinntil har Herren ledet, meg uti sin varetekt,

og når foten min er gledet, hjulpet meg i likevekt.

Tidt jeg hadde tenkt en vei, men da sagde Herren nei.

Da jeg stusset, nesten klaget, til jeg visdom hans oppdaget.

4.Hitinntil, ja - kjært å tenke, på Guds hjelp i svundne år.

Men ei mindre godt å senke - seg i det som skrevet står:

At vår Gud forandres ei, men på all vår fremtids vei,

vil han just den samme være. Takk og pris, ja, evig ære.      (Laurits Nilsen, Mandal, ca. 1900.)